Utinas nyttårstale på Rubinen 2025/26

Tradisjonen tro, så ble det også i år nyttårstale på Rubinen. Det er vår egen Utina som sørger for at Rubinen får sine egne viktige taler. Statsministerens og kongens taler er gode - men Utinas taler viser oss det som er viktig, fra en fra de unge selv: hva et trygt og inkluderende miljø kan bety for de som virkelig trenger det. Et miljø du kan logge deg på når som helst, fra hvor som helst, og treffe venner. Der vennene er en god blanding av aldre. Der vennene kanskje sliter med noe av det samme som du gjør, eller der vennene IKKE sliter, men kan hjelpe deg å se nye perspektiver, få nytt håp!

Utina

Skrevet av Utina_, 17 år

2025 har vært et stort år for Rubinen og ikke minst, et stort år for meg. Vi har vokst, både Rubinen som et fellesskap, og menneskene i det har vokst. Da dette året startet hadde ingen av oss sett for oss hva som skulle skje. Vi var tilfreds med å bare ha en Minecraft- og Discordserver. Men dette året har lært oss at den egenskapen vi har, må brukes på flere der ute som trenger det. Verden trenger det vi har å tilby. Et lavterskel-fellesskap som vil inkludere, forstå og hjelpe. Ikke på en profesjonell måte, men på en medmenneskelig og vennskapelig måte.

2025 har vært et vanskelig, men veldig givende år, jeg har vokst på erfaringer og lært av smerter. Jeg har virkelig innsett at uansett hvilke utfordringer eller vansker man har, har alle menneskene vi har møtt gode egenskaper. Det er ikke alltid så enkelt å se dem, men vi prøver vårt aller beste å få fram gode ting i folk. Jeg har innsett at man kan og må gjøre det beste ut av de forutsetningene man har, og at man kan gjøre store og viktige ting uavhengig av forutsetningene sine.

Rubinen for meg, og jeg vet for mange andre også, har vært et sted hvor man får til ting, selv om det ikke-digitale livet ikke går så bra. Så mange nye ting jeg har lært, så mange nye venner og relasjoner jeg har fått! Alle opplevelsene dette har gitt meg, og så mange andre! Første gang jeg logget på Rubinen, den 2. august 2023, hadde jeg aldri trodd at noe av dette her kom til å skje. Jeg trodde ikke jeg skulle bli så inkludert som jeg ble, få de vennene jeg fikk, og hvert fall ikke at jeg skulle bli stab. Men stab ble jeg, rett over nyttår i 2024. Jeg lærte fort det tekniske som trengtes til å være stab. Og det mellommenneskelige er noe jeg fortsatt lærer mer for hver samtale, og mer for hver dag.

Mot slutten av 2024 ble Ibelinprisen annonsert, noe som vi fort fikk høre om. Dette var jo bare en drøm, en fantasi. Men likevel skulle Rubinen nominere noen, fordi - hvorfor ikke? Og omsider så ble valget meg. Ingen av oss trodde det skulle bli noe. Spesielt da det sto at E-sport ikke skulle bli vurdert. Vi sendte inn nominasjonen på tross av det. Hadde jeg visst alt som kom til å skje etter jeg ble nominert så hadde jeg aldri sagt ja til det. Men så kom telefonen, jeg satt i stua til Hanne og hun bare: Ukjent nummer….

UGGGHHHHHHHH …. «send gjerne en kort melding om hva det handler om» … send. Også kom svaret: Det handler om Ibelinsprisen. Litt stress ble det der vi satt gitt, vi ringte tilbake så kom beskjeden, finalist! Det var en lang måned mellom da og prisutdelingen, selv om vi var helt sikre på at vi ikke kom til å vinne. Men så gjorde vi det. Jeg gjorde det!

Jeg, med alle mine utfordringer, er kåret til årets forbilde innen gaming? Jeg får ikke til skole, men klarer å få kontakt med ungdom som faller utenfor, jeg klarer å få kontakt med andre som går gjennom det samme som jeg gjør, og har gjort. Så klart hadde jeg aldri fått til dette alene, dette er ikke bare min fortjeneste, men hele Rubinen sin. Alle som er i stab, og alle spillere også. Alle vi har vært med å forme dette til et trygt og inkluderende fellesskap, hvor man kan tulle og ha det gøy. Og hvor vi snakke om seriøse, vanskelige og alvorlige ting - og faktisk oppleve å bli støttet og forstått. Dette er et miljø jeg er stolt av å være med i.

Ibelinprisen, og oppmerksomheten rundt dette, alle historiene, alle erfaringene og alle menneskene vi har sett at har blitt tryggere på seg selv, fått støtte i vanskelige ting, og støtten til å komme ut av rommet sitt og ut i verden - har fått oss til å innse: Verden trenger dette, Rubinen må være noe mer enn det det er i dag. Hva det er, det vet vi ikke helt enda, men vi vet at vår unike måte å gjøre ting på, og måten vi er med folk på, det funker. Jeg er prakteksempelet på at det funker. Jeg har gått fra en svært innadvendt, ensom og trist 15 åring til å ha en viktig rolle i manges liv, gjøre en forskjell og være et forbilde. Alt dette er takket være at Rubinen finnes. At jeg fant Rubinen var bare en tilfeldighet, et skudd i blinde, og jeg prøver å se for meg hvor og hvem jeg hadde vært uten Rubinen. Det jeg ser skremmer meg. For jeg tror virkelig at jeg ikke hadde vært her i dag uten dette fellesskapet.

Det vi vet, er at vi ikke vil at Rubinen BARE skal være et skudd i blinde, vi vil samarbeide med folk som trenger det, gi erfaringer og tilbud til dem som faller utenfor. Rett og slett gi flere en bedre livskvalitet.

Gode relasjoner og trygghet forebygger psykisk uhelse, og vi brenner for at folk skal ha det bra. Og selv om vi kanskje ikke klarer å få til det vi vil, så kommer vi ikke til å slutte med det vi gjør allerede, og vi føler at vi hvert fall er nødt til å prøve. Vi vet at vi kommer til å fortsette med det vi gjør. Men alt det andre, der veien er ukjent, den vil vi gå sammen med dere.

Godt nyttår!!!

← Tilbake til artikler