Vi i Rubinen, som er et nettbasert samfunn, er glade for at det kommer oppdaterte retningslinjer for skjermbruk. Selv om de nye rådene nyanserer bildet mer enn tidligere, ser vi at mange fortsatt bare leser overskriften.
I de nye rådene står det blant annet at «det er forskjell på å bruke en skjerm alene i flere timer og å spille eller se på film sammen med venner og familien». Det er en viktig nyansering. Likevel synes vi debatten fortsatt har for stort fokus på TID, og for lite på INNHOLD.
Det er selvfølgelig viktig at skjermbruk ikke tar bort fysiske møter med familie og venner - både for barn, ungdom og voksne. Algoritmene i sosiale medier og spill er laget for å holde på oppmerksomheten vår og gjøre det vanskeligere å legge skjermen bort. Barn og unge kan også bli eksponert for innhold som verken er nyttig eller trygt. Dette må vi vite om og ta på alvor.
Men familier er ulike. Ungdom er ulike. Og interessene våre er ulike. Derfor ønsker vi at debatten i større grad handler om hva man faktisk bruker skjermtiden på.
Hvilke vaner lærer vi?
De nye skjermrådene peker også på vaner over tid, og det synes vi er noe av det viktigste. Blir man vant til skadelig innhold og meningsløs scrolling - eller blir man vant til å oppsøke kunnskap, skape noe og finne trygge sosiale relasjoner?
Foreldre og skole har stor påvirkning på utvikling av vaner, og det er selvsagt viktig å begynne tidlig. Bruker foreldrene skjermen som «barnevakt», eller bruker de den også til å vise fram alt det spennende og nyttige man kan finne ut om verden, bare noen tastetrykk unna? Har foreldre og skole en holdning om at «skjermtid er bare dårlig», eller prøver man sammen med barnet å finne god skjermtid? Her legges det premisser for framtidige vaner.
De spiller ikke nødvendigvis fordi de velger bort venner
I Rubinen møter vi barn, unge og voksne med svært ulike skjermvaner og svært ulike regler hjemme. Noe av det vi ser, er at mange av dem som bruker skjermen veldig mye, allerede har falt utenfor sosialt. De dropper ikke nødvendigvis det sosiale fordi de vil spille. De spiller fordi de ikke passer inn.
Vi er et miljø som jobber aktivt med inkludering og vennskap. Derfor prøver vi å gi litt ekstra støtte i vårt lille samfunn, slik at de som strever på andre sosiale arenaer etter hvert kan få til samspill og vennskap hos oss. Dette er vi ikke alene om.
Det finnes veldig mange gode miljøer i spillverdenen der ensomme, sosialt ekskluderte og de «litt rare» finner sin gjeng. Men det får ofte ingen vite, for ingen spør eller undersøker. Man mister oversikten over hva ungdommen bruker tiden sin til. De voksne ser kanskje at ungdommen trekker seg tilbake til skjermen. Men trekker seg tilbake til hva? Til endeløs scrolling? Til meningsløse videoer? Eller til de eneste vennene de har?
På Rubinen har vi også voksne som kan se og fortelle hva som faktisk skjer når mennesker møtes i et digitalt fellesskap. Det er derfor vi nå kobler oss på denne debatten.
Skjermråd er viktige - men overskriftene må også nyanseres
Skjermråd er viktige. Mange foreldre trenger hjelp til å orientere seg i et landskap som kan være ukjent, særlig når det gjelder gaming og digitale fellesskap.
Men nyansene i skjermrådene kan ikke bare gjemmes i en setning langt inne på en nettside, bak mange tastetrykk. De må også komme fram i overskriftene og i den offentlige debatten. Vi trenger å flytte noe av oppmerksomheten fra bare skjermtid til skjerminnhold.
For det tar ikke mange sekundene å se noe svært skadelig på en skjerm. Samtidig kommer vi gjerne til å heie på ungdommen som bruker mange timer i uka på å studere kvantefysikk - eller som sitter og snakker med vennene sine mens de spiller.
Kanskje de eneste vennene de har.
← Tilbake til nyheter