Hva betyr egentlig brukermedvirkning - i praksis?
I dette foredraget ser vi nærmere på hva som skjer når barn og unge tilsynelatende blir lyttet til, men likevel opplever at andre allerede har bestemt både hva problemet er og hva løsningen skal være. Vi snakker om forskjellen på å snakke om, til og med ungdom - og om hvorfor et «ja» ikke nødvendigvis betyr at ungdommen føler seg hørt eller enig.
Foredraget tar utgangspunkt i konkrete erfaringer fra møter med skole, helsevesen og hjelpeapparat. Vi ser blant annet på hvorfor ungdom ikke alltid klarer å fortelle hva som egentlig er vanskelig, hvordan etablerte forklaringer kan bli hengende ved et menneske, og hvorfor trygghet og relasjon må komme før vi kan forvente ærlige svar.
Et sentralt spørsmål er hva vi egentlig mener når vi sier at noen får medvirke. Er det brukermedvirkning dersom ungdommen får si sin mening, men svaret ikke får noen reell betydning for det som skjer videre?
Foredraget handler derfor ikke først og fremst om dårlige fagpersoner eller et dårlig hjelpeapparat. Det handler om mekanismer som kan oppstå også når voksne vil godt - og om hvordan vi kan bli bedre til å undersøke ungdommens egen virkelighet før vi bestemmer hva den består i.
Vi snakker blant annet om trygghet, relasjonskompetanse, maktbalanse, møter mellom ungdom og hjelpeapparat, skolefravær, brukermedvirkning og hvordan gode intensjoner noen ganger kan bli til brukermotvirkning.
Målet er ikke å gi en oppskrift, men å utfordre måten vi lytter på. For brukermedvirkning begynner ikke bare med å spørre hva ungdommen ønsker. Den begynner når vi er villige til å la svaret påvirke det vi hadde tenkt å gjøre.
← Tilbake til foredrag