Rubinmodellen er en relasjons- og vennskapsbasert modell for inkludering, deltakelse og utvikling.
Modellen bygger på erfaringene fra Rubinen, der barn, ungdom og voksne først og fremst kommer fordi de ønsker å game, være sosiale eller finne noen å høre til sammen med. De kommer ikke inn i et tiltak og blir ikke møtt som klienter eller brukere. De kommer inn i et fellesskap.
Fellesskap, relasjon og vennskap kommer aller først.
Først må man få høre til
Tillit og vennskap bygges over tid, gjennom felles interesser, humor, samtaler, samarbeid og helt vanlige opplevelser. Når mennesker opplever trygghet og tilhørighet, blir det lettere å prøve, feile, utvikle seg og ta nye steg.
Vennskap er derfor en sentral del av Rubinmodellen. Det handler om noe annet enn å ha en hjelper eller fagperson rundt seg. Det handler om å oppleve at noen faktisk vil være sammen med deg - at noen kjenner deg, liker deg, savner deg når du ikke er der, og fortsatt ønsker deg i fellesskapet når du ikke får til alt.
Rubinen har ikke terapeuter. Rubinen har likeverdige venner som møter deg - også med den fagkunnskapen og erfaringen de måtte ha.
For mennesker som har opplevd utenforskap, kan det være stor forskjell på å bli fortalt at man er verdifull og å faktisk erfare det gjennom relasjoner til andre.
Du kan gjøre feil og fortsatt høre til
Trygge fellesskap betyr ikke at alt er greit. Mennesker gjør feil, misforstår hverandre og kan såre andre.
Rubinmodellen bygger på at grensesetting ikke nødvendigvis skal bety avvisning.
Man kan få tydelig beskjed om at noe man har gjort ikke er greit - samtidig som man får erfare:
«Du hører fortsatt til her.»
Det gir mulighet til å forstå, reparere og prøve igjen, i stedet for at feil automatisk fører til tap av tilhørighet.
Fra å få være med til å bety noe
Inkludering handler ikke bare om å få være til stede.
I Rubinen ser vi at mennesker etter hvert kan begynne å ta små roller i fellesskapet. Det kan være å hjelpe andre, bidra på et arrangement, være med på planlegging eller få ansvar for en konkret oppgave.
Oppgavene trenger ikke være store. Det viktige er at de er ekte.
Når noen opplever at det faktisk er bruk for dem, at andre stoler på dem og at innsatsen deres betyr noe, kan det gi mestring, ansvarsfølelse og sterkere tro på egne evner.
Man går fra;
«Jeg får være med.»
til:
«Jeg betyr noe her.»
Må mennesket alltid tilpasses systemet?
Når mennesker ikke passer inn i rammene rundt dem, blir løsningen ofte å sette inn tiltak for å hjelpe dem til å tilpasse seg bedre.
Rubinmodellen stiller også det motsatte spørsmålet:
Hva kan vi gjøre med systemet, miljøet og rammene for at dette mennesket skal kunne delta og lykkes?
Noen trenger mer tid, tydeligere rammer, mindre sosial belastning, flere forsøk, andre måter å kommunisere på eller en annen rolle i fellesskapet.
Det betyr ikke at mennesker ikke skal utfordres. Men utfordringen må være akkurat passe stor.
Når vi kjenner et menneske godt, blir det lettere å forstå når det trenger et lite dytt, når det trenger støtte, og når det beste er å gi mer tid.
Rubinmodellen forsøker derfor ikke bare å tilpasse mennesket til systemet. Vi forsøker også å gjøre systemet fleksibelt nok til å passe mennesket.
Medvirkning betyr å få påvirke
Medvirkning handler om mer enn å bli spurt hva man mener.
Ved hjelp av Rubinmodellen skal de som deltar også kunne påvirke fellesskapet. Ideer, aktiviteter og løsninger utvikles sammen med dem det gjelder, og erfaringene deres behandles som kunnskap.
Dermed kan en som selv har trengt støtte, senere bli den som ser, inkluderer eller hjelper en annen.
Kort sagt
Rubinmodellen handler om å skape et sted der mennesker først får oppleve:
«Her kan jeg være.»
Deretter:
«Her er det noen som kjenner meg.»
Så:
«Det er noen som vil ha meg her.»
Videre:
«Her er det bruk for meg.»
Og til slutt:
«Kanskje jeg kan klare noe jeg ikke trodde jeg kunne.»
Det er ikke en modell der mennesker formes for å passe inn i et system.
Det er en modell der trygghet, vennskap og reell deltakelse brukes som utgangspunkt - og der rammene rundt mennesket også formes slik at det blir mulig å høre til, bidra og utvikle seg som den man er.
Vil du lese mer?
Det er en mer detaljert beskrivelse av modellen om du trykker på «For fagfolk».
↠Tilbake til fagstoff