Skrevet av Utina_, 15 år. Kontakt: utina@rubinen.no

Rubinen har blitt et fristed for meg, et sted hvor jeg ikke blir dømt for den jeg er. Hvor jeg kan bety noe, hvor jeg kan gjøre forskjell for andre sine liv. Minecraft-delen er en ting, men det er samfunnet rundt som er det som er aller viktigst. Jeg har hjulpet og sett andre bli komfortable med den de er også. Sett folk som vi først trodde kom kun for å lage kvalme vokse, og sett dem bli viktige medlemmer av Rubinen. Jeg kom til Rubinen fordi jeg ville ha en server og spille på, og det var det ganske lenge. Jeg var ikke i discorden, snakket så vidt i ingame chat. Spilte sporadisk i en månedes tid, før jeg da kom tilbake i oktober. Det var da jeg begynte å snakke i talekanalen, og har aldri angret på det siden.

Jeg er evig takknemlig for hvor godt dere tok meg imot da jeg først kom. Hvor godt dere tar imot nye folk, som jeg også gjør nå. Da jeg først kom, så slet jeg veldig, men å vite at jeg har et sted jeg er ønsket, et sted hvor jeg er viktig er virkelig det som løftet meg ut av det mørke stedet jeg hadde vært i mange år. Når jeg har hatt det vondt, så har jeg alltid latt det gå utover meg selv før jeg har latt det gå utover andre. Ikke alle er sånn, flere av de som vi har trodd har vært bøller, har slitt med mye av det samme som jeg har, men de har latt det gå utover andre, ved å være slem, frekk, lyve og rett og slett være fæle. Men det man må gjøre, selv hvis de prøver og støte deg vekk, er å svare med kjærlighet, og gi nye sjanser igjen og igjen. Og min melding til alle som har det vondt, det blir bedre, det er viktig å spørre om hjelp, om det er fra oss, foreldre, eller noen andre du stoler på. Men uansett så er vi her. Selv hvis Rubinen blir borte, så blir ikke samfunnet, og båndene vi har skapt med hverandre borte. Jeg kan si med sikkerhet, at dere jeg har møtt her, vil være mine venner livet ut.

Jeg tenkte jeg skulle snakke om mine favorittminner fra Rubinen. Jeg tenkte veldig nøye. Om det var første kvelden min på Rubinen. Eller meldinger jeg har fått fra spillere om hvor mye jeg har hjulpet dem. Eller om hvor mye jeg hjelper de andre i staben. Men etter mye om og menn så fant jeg ut at jeg har ikke ETT favorittminne, men at mitt favorittminne er alltid, hver gang jeg snakker med dere er en del av mitt favorittminne. Jeg er alltid glad når jeg snakker med dere, og kunne ikke forestilt meg livet mitt uten dere. Det er vanskelig for spillere og vite hvor krevende det er og drive ett nettsamfunn, hvor mange hundre timer det kreves. Men selv når vi i staben driver og diskuterer kjedelige ting så har jeg det fortsatt gøy. Fordi jeg vet at det vi gjør virkelig utgjør en forskjell i noens liv.

Jeg vil takke spesielt admins og stabveteraner. Det er også ekstra viktig og takke de bak kulissene, partnerene og andre bidragsytere, og spesielt noen av nøkkelspillerne våre. Simon har vært her lengre enn de fleste, og har kapret hjertene til oss i staben og spillere. iWolf som alltid stiller opp og aktiviserer spillere hvis vi i staben ikke har tid, og gjør sånn at vi kan forbedre spilleropplevelsen. Takk for at dere lagde et trygt sted for meg å være, et trygt sted som jeg har fått være så heldig og gjøre tryggere og bedre for andre, sånn at de skulle få samme opplevelse som det jeg har hatt. Mange mange MANGE timer nattesøvn har blitt mistet for å lage dette samfunnet, og mange flere vil bli borte. Men jeg har ikke angret et sekund, og jeg håper ingen av dere andre har eller.

Til mange flere år med Rubinen, og mange flere år med vennskap <3 Alle sammen Gratulerer med dagen!